
A: Den lille damen. Hennes problem er at hun er lang i livet, men har korte ben. Hun bør unngå alle klesplagg med langt liv og heller forsøke å trekke oppmerskomheten til overdelen og prøve å forlenge bena.
B: Den høye damen. Hennes problem er at hun er kort i livet og har lange ben. For henne er det fordelaktig å gå figuren til å virke lenger fra hals til livlinjen og få lange ben til virke litt kortere.
C: Damen med brede hofter. Problemet her er gale proposjoner. Der må skuldrene "bygges ut" for at hoftene skal virke smalere, og utjevne probosjonene slik at blikket ikke straks faller på uheldigste punkt.
D: Damen med brede skuldre. Hun har samme problemer som damen med kraftig byste og må prøve å utjevne proporsjonene ved å trekke oppmerksomheten bort fra skulderpartiet og bystepartiet.
E: Damen med kort liv og lange ben. Hennes problem er klart og hun må prøve å strekke overkroppen med snitt og detaljer som forlenger.
F: Damen med langt liv og korte ben. Hun må prøve å forkorte den lange overkroppen og få bena til å virke lengre. Slik blir kroppen harmonisk og velproposjonert.
G: Den fyldige damen. Viktigst av alt for den fyldige er å huske på at klærne ikke skal sitte klistret til kroppen.
Kanskje litt mye problemfokusering her. Vi får nå være stolt av de formene vi har :). Slik ser boken ut (legg merke til permanenten på dama på utsida - ikke rart figurene over ser ut som de gjør):

Og her er noen bilder av hva boken har å by på. Likte godt kjolen under der. Men ville kanskje valgt en annen stoffkombinasjon enn polkadotter og blomstregardiner. De nederste kjolene var jo bare søte.


Hehe, eg trodde d-damå va mann. Men syns uansett ikkje de andre damene hadde så mye skuldre å skryda av, her må d nok puter t.. -Audi-
SvarSlettHehe, det med d-dama trodde Knut Inge også. Puter er jo selvsagt :)
SvarSlett