Materialismens fristelser

Alt kan ikke kjøpes for penger. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at penger kan gi en god slump glede om de brukes til de rette tingene. Symaskiner for eksempel. Se bare på de glade damene på bildet. Jeg kunne godt stilt opp i en slik reklame om de ville ha et troverdig ansikt - en som var fornøyd og glad for symaskinen sin. Da min gamle Husqvarna (type steintung og ganske koselig) gikk i stykker for et par år siden, slo jeg til og kjøpte denne maskinen (Husqvarna Emerald 183):Da jeg kjøpte den, syntes jeg det var mye penger for en symaskin. Men jeg har ikke angret! Den går som ei klokke (ei god klokke). Men så er det det der med at mye vil ha mer. Tror tofotssyka som mange båteiere lider av har mutert til en slags større/bedre symaskinssyke for syglade (når kommer vaksinen?). Jeg vil ikke bytte ut symaskinen min. Bare kjøpe et par til. En overlockmaskin som kan kutte fine kanter og sy klær i en fei, og en superduper broderimaskin som kan kobles til datamaskin. Og hvis jeg kjøper disse maskinene så må vi kanskje kjøpe oss et stort hus med plass til eget syrom også. Det koster å være kar, men det er jammen ikke så billig å være amatørsydame heller.

Jukseliftgardiner

En stund etter vi var ferdig med å pusse opp kjøkkenet (ca tre år siden) sydde jeg liftgardin i stoff fra Åhlens. Stoffet var for smalt, så jeg brukte litt linstoff innimellom, noe som egentlig ble en fin effekt. Gardinet ble litt hengslete fordi jeg ikke hadde sånne stenger til å stive det opp med akkurat da jeg hadde lyst til å henge det opp :). Har lenge irritert meg litt over det. For en stund siden tok jeg det ned og sydde fast foldene. Så nå er det ikke lenger liftgardin (hadde jo aldri bruk for å heise dem opp og ned uansett), men bare en kappe. Over kjøleskapet henger en liten kappe i samme stoff. Åhlens har forresten mange fine stoffer!



Under disse gardinene sitter vi og grubler over små og store spørsmål i livet mens vi spiser frokost og middag og en sjelden gang dessert. Naboblokkas gardiner blir også nøye studert. Noen har de alltid trekt for - og det synes jeg virker litt trist. Ikke bare fordi min nysgjerrighet blir understimulert, men stakkars de som bor der! Hvem vet - kanskje de har en sjelden sykdom som gjør at de ikke tåler dagslys? Da kan i alle fall TV Norge lage en dokumentar om de. Noen har aldri gardiene trekt for - selv om de kanskje burde vurdere å enten ha klær på og gardniene fratrekt eller motsatt. TV Norge kunne vel lage naturist-dokumentar også når de først var i nabolaget. Vi har nå litt forskjellig forhold til innsyn og utsyn. Og det gjør jo egentlig borettslag til et spennende fenomen.